Dato: - DOC - DOC by 814ilp

VIEWS: 14 PAGES: 12

									                                                                         Dato: 21. mai 2003

                                                                 Byrådsak          128/03


Byrådet



”Bergen – en by i bevegelse!” - Styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og
fritid

                                                    HIVI         BIKS-2237-200002839-53


Hva saken gjelder:
De samfunnsmessige og kulturelle endringene de siste årene har på mange måter gått på
bekostning av et av de mest grunnleggende behov hos oss - å røre på seg. Også barns hverdag
er i for stor grad ”stillesittende”. En ti-åring sitter gjennomsnittlig 10 timer daglig, og
spørsmålet ”Er barndom en dom for livstid?” synes å være relevant. Resultater fra
undersøkelser knyttet til bl.a. helse og fysisk aktivitet, viser at det er gode grunner til å ta
behovet for bevegelse på alvor:
      Andelen passive barn øker, barn og ungdom blir latere og fetere.
      25 % av førsteklassingene har motoriske problemer.
      Belastningslidelser som tidligere var forbeholdt eldre menn og kvinner blir utbredt
         blant barn og unge.
      Norge og Norden har lavest antall timer avsatt til kroppsøving i de 12 første
         skoleårene i Europa. Småskoletrinnet har 1,5 t kroppsøving i gj.sn. pr. uke
      Få ansatte med fagkompetanse rettet mot idrett og fysisk aktivitet i skole og SFO.
      Skolefritidsordningen (SFO) engasjerer færre barn i fysisk aktivitet enn forutsatt. De
         siste to årene har aktiviteten gått ned fra 17 % til 14 %.
      Økning av livstilssykdommer, muskel- og skjellet sykdommer, diabetes med mer

I St. meld. nr 16 (2002-2003) ”Resept for et sunnere Norge” er fysisk aktivitet et prioritert
satsingsområde for bedre folkehelse og livskvalitet. Skolen er nevnt som en særlig viktig
arena, da den når alle barn. Men også idretts- og friluftslivsorganisasjoner er trukket frem som
viktige aktører og aliansepartnere. Byrådet fremmet allerede i budsjettbehandlingen for 2003
økt satsing på fysisk aktivitet i skolen. I denne saken fremmes forslag på planer og tiltak for å
tilrettelegge for at barn kan utøve mer fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO. Byrådet
følger opp bystyrets målsetting om styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og fritid
gjennom en strategisk handlingsplan ”Bergen – en by i bevegelse” med forslag til tiltak innen
følgende områder:
      Informasjon og motivasjon
      Samarbeid mellom skole og idrett
      Fysisk tilrettelegging
      Tidsbruk og organisering
      Kompetanse


                                               1
      Ressurser

Målsettingen er å få alle barn i daglig fysisk aktivitet.

Byrådet vil prioritere følgende tiltak fra handlingsplan:

   1. Byrådet vil at skolene skal prioritere minimum 1 time fysisk aktivitet hver dag for alle
      elever i grunnskolen. Dette bør skje gjennom ulike former for fysisk aktivitet i tillegg
      til den obligatoriske undervisningen i kroppsøving. Fokuset bør rettes mot
      omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i ulike fag og inngåelse av
      samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl)
   2. Byrådet ber om at grunnskolene samtidig arbeider systematisk med å bedre kvaliteten
      på den fysiske aktiviteten i skole og SFO. Det skal utarbeides forpliktende
      handlingsplaner for økt fysisk aktivitet for perioden 2004-2007. Det legges opp til
      resultat-oppfølging ved alle skoler. Den strategiske handlingsplanen skal være
      grunnlaget for skolenes tiltaksplaner.
   3. Byrådet vil legge opp til kompetanseutviklingstiltak særlig innen idrettsfaglig kurs og
      utdanning. Byrådet ber skolene prioritere arbeidet med å få inn personale med
      fagkompetanse innen fysisk aktivitet i handlingsplanperioden.
   4. Det legges opp til utprøvingsprosjekt for bl.a. å styrke fysisk aktivitet, organisering,
      samarbeidsmodeller, økt kompetanse og tverrfaglighet (for eksempel med
      idrettsfaglig, ergo- og fysioterapauter, helsesøstre med mer) I tillegg settes det fokus
      på bedre fysisk tilrettelegging inne og ute (skolebygg, skolegård og nærmiljø).
   5. Byrådet vil søke å omprioritere lokale midler for å prioritere en prosjektlederstilling
      for å fremme mer fysisk aktivitet i skole og SFO. Informasjon, motivasjon,
      koordinering og samarbeid vil være sentrale oppgaver knyttet til et slikt arbeid.
   6. Byrådet vil sikre at personell i barnehage har kompetanse om fysisk aktivitet og
      tilrettelegger for barn i bevegelse.
   7. Byrådet vil se til at bedre fysisk tilrettelegging vedrørende aktivitet for barn og unge
      ivaretas ved rullering og gjennomføring av skolebehovsplan, kompetanseplan, planer
      for anlegg og nærmiljø, reguleringsplaner og andre aktuelle styringsdokumenter.
   8. Byrådet vil være en aktiv pådriver overfor nasjonalt nivå for å fremme økte rammer
      for fysisk aktivitet i skole og SFO. Byrådet vil også fremme søknad om å delta i
      utprøvningsprosjekter, herunder ”Bunkeflomodellen”
   9. Statlige midler til kompetanseutvikling, nærmiljøanlegg og investeringer til utbygging
      prioriteres for å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet

Byrådet tar særlig utgangspunkt i at bevegelse er et grunnleggende behov både for
livsutfoldelse, læring og god helse. Å mestre grunnleggende fysiske ferdigheter er av stor
betydning for det enkelte barns utvikling og evne til å leke. Manglende mestring kan f.eks.
medføre utestengelse fra deltagelse i lek. Dette kan være alvorlig for barns personlige
utvikling og dessuten en risikofaktor med tanke på å utvikle lærevansker, adferdsproblemer
og motoriske problemer. Fysisk aktivitet og lek fremmer helse og trivsel.

Som eneste kommune med både barnehage, skole og idrett samlokalisert og i samme
byrådsavdeling bør mulighetene for samspill, felles strategi og føringer ligge godt til rette for
at Bergen kommune kan skape bevegelse i rett retning under fellesnevneren: ”Barn med rett
til bevegelse”.




                                                 2
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

   1. Bystyret slutter seg til ”Bergen – en by i bevegelse!” som strategisk handlingsplan for
      styrking og stimulering av fysisk aktivitet i skole og SFO, samt byrådets prioriterte
      tiltak
   2. Bystyret ber byrådet følge opp tiltak gjennom årlig resultatrapportering og evaluering.
   3. I forbindelse med rullering av økonomiplanene vil bystyret søke å innarbeide økte
      ressurser til fysisk aktivitet, kompetanseutvikling og samarbeid, nærmiljøanlegg og
      utstyr.

Anne-Grete Strøm-Erichsen
Byrådsleder


                             Ruth Grung
                             Byråd for barnehage, skole og idrett




                                              3
Saksutredning:

Innledning
”Bergen – en by i bevegelse!” tar sikte på å fremme fysisk aktivitet gjennom økt samarbeid
mellom skole og idrett på overordnet og lokalt nivå. Samarbeid som gjennomgående strategi
skal bidra til bedre utnyttelse av ressurser (kompetanse, utstyr og økonomi) og gi bedre
kvalitet resultater.

Byrådet vil gi en kortfattet beskrivelse av bakgrunn, utfordringer og begrunnelser for behovet
for økt satsing på fysisk aktivitet i skole og fritid, samt målsettinger og rammer for tiltak.
Utredningen har fokus på tiltak i skole og skolefritidsordning som viktige arenaer for styrking
og stimulering av fysisk aktivitet.

Bakgrunn – utredningsprosess:
Byråd for barnehage, skole og idrett har våren 2003 satt ned en arbeidsgruppe med
representanter fra bydeler og ulike fagfelt for å utrede strategier og tiltak for økt fysisk
aktivitet i skole og fritid. Alle bydelene var invitert til å bidra med representanter. Følgende
har tatt del i arbeidet:
Arna bydel:                             Kari Loftås, fysioterapaut
Bergenhus bydel:                        Grethe Danbolt, leder bydelens ergo-fysioterapitjeneste
Fana bydel:                             Jorill O. Sørensen, Kaland skole
                                        Anne Skjold Larsen, Kaland skole
Fyllingsdalen bydel:                    Olav Thornes, personalsjef
Ytrebygda bydel:                        Reidun Maj Fedje Nesslin, pedagogisk konsulent
Årstad bydel:                           Halldis Øverås Lied, helsesøster
                                        Turid Tennebekk Nordvik, rådgiver Minde skole
Åsane bydel:                            Lars Øivind Gytre, Breimyra ungdomsskole
Byrådsavdeling BBSI - idrett:           Tone Nybakken, spesialkonsulent
Byrådsavdeling BBSI - skole:            Hillevi Runshaug, spesialkonsulent


Grunnleggende utfordringer og begrunnelser
Utvikling
Barn er skapt til bevegelse og er avhengige av å være i aktivitet. Aktivitet er et grunnleggende
behov for barns livsutfoldelse, læring og helse. Gjennom fysisk aktivitet prøver barna ut
muligheter. Å mestre grunnleggende fysiske ferdigheter er av stor betydning med tanke på det
enkelte barns utvikling og evne til å leke. Å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, bråstoppe, klatre,
henge, slenge, rulle, vri, kaste, fange, sparke og hinke er et grunnleggende repertoar av
ferdigheter som kan varieres på uendelig mange måter. Regelmessig og variert fysisk aktivitet
er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, kondisjon, og motoriske
ferdigheter hos barn og unge.

Lek
Når barn behersker de grunnleggende ferdigheter med variasjonsmuligheter, kan de tas i bruk
i ulike typer lek. Leken er en del av barns eksistens. Gjennom deltakelse i lek utvikler enkelt
individet stadig nye ferdigheter både kongnitivt, emosjonelt og sosialt. En utestengelse fra
deltagelse i lek p.g.a for eksempel usikkerhet og manglende kroppsbevisthet eller ferdigheter,
kan være meget alvorlig og en risikofaktor med tanke på å utvikle lærevansker, adferds-
problemer og motoriske problemer.



                                                4
Læring
Læring gjennom bevegelse er mer avansert og setter tydeligere minnespor enn læring uten å ta
bevegelse i bruk. For at barn skal bli stimulert til bevegelse må det være muligheter å møte
ulike situasjoner og utfordringer i forhold til den enkeltes behov og aktivitetsnivå. Det må tas
høyde for barns trang til sansestimulering, og fysisk, psykisk og sosial utvikling må settes inn
i en helhet. Forskning viser at når barn bedrer sin motorikk, gir det positive ringvirkninger. Å
mestre kroppen og være dyktig i fysisk lek styrker barnets selvtillit. Forskning viser også at
mangfold i utearealet medvirker til bedre motorikk og konsentrasjonsevne (Fjørtoft Andersen
2000).

Ettersom samfunnsutviklingen i seg selv ikke tar høyde for å møte barns bevegelsesbehov, må
barnehage, skole og SFO, som har ansvaret for barna i store deler av dagen , skape tid og rom
for at barna får være fysisk aktive på en aller annen måte hver dag.

Helse
Forskning viser at fysisk inaktivitet kan øke faren for bl.a hjerte- og karsykdommer,
hjerneslag, høyt blodtrykk, tykktarmskreft, diabetes og stoffsykdommer. I tillegg svekkes
muskler, skjelett og ledd. Uten mottiltak i forhold til minkende fysisk aktivitet vil man i løpet
av få år kunne ha en voksengenerasjon som ”nesten ikke rører på seg”, har store problemer
med rygg og skjelett, manglende utholdenhet og overvekt. Dette vil gi helsevesenet nye,
enorme utfordringer. Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige
helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Dette fremgår også av
regjeringens helsemelding ”Resept for et sunnere Norge”. Verdens helseorganisasjon (WHO)
regner med at over 1 milliard mennesker er overvektige. Det er flere mennesker som er
overvektige enn undervektige. Ved moderat vektnedgang og daglig fysisk aktivitet kan
diabetes og forkomsten av kreft reduseres med 30 %.
Satsing på ”Bergen – en by i bevegelse!” vil være viktig med sikte på helse og livskvalitet for
den enkelte og positivt i et samfunnsmessig perspektiv.

Holdninger
Samtidig som vi stadig får flere overvektige barn og ungdom, vedvarer det tynne idealet i
samfunnet. Spiseforstyrrelser er et fenomen som er økende og som i hovedsak rammer barn
og ungdom. Hvis barn og ungdom ikke får riktig eller nok energi og næring i den fasen man
er i vekst og utvikling, kan utviklingen stoppe opp. En overordnet strategi dreier seg om
helsefremmende og forebyggende tiltak som omfatter barn og ungdoms oppvekstvilkår, og
som tar sikte på å styrke deres selvbilde, oppleve egenverdi og deres evne til å mestre stress
og utforminger i sin alminnelighet, jfr. Handlingsplan mot spiseforstyrrelser BK 2002. I denne
sammenheng vil styrking og stimulering av fysisk aktivitet ha positiv betydning. Kropps-
bevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for
bevegelsesglede, gode aktivitetsvaner og holdninger.

Utfordringen for Bergen kommune er å legge bedre til rette for å møte barns grunnleggende
behov med sikte på best mulige utviklingsmuligheter for barn og unge ut fra et helhetlig syn
på barns behov og oppvekstvilkår. I denne sammenhengen blir det særdeles viktig å legge til
rette for at barn kan utøve mer fysisk aktivitet i hverdagen i barnehage, skole, SFO og fritid.

Miljø
I miljøplanen for Bergen kommune er det sagt:



                                                5
       ”Å la barn få erfaringer fra naturen og få kunnskap om natur og miljø, ikke minst i
       skolesituasjonen, er en viktig forsikring for fremtiden. Det betyr særlig å sørge for
       tilstrekkelige og egnete arealer ved skolene, både som bakgrunn for undervisning og
       som aksjonsområde.”

Mål og rammevilkår
Bystyrets har i forbindelse med budsjettvedtaket for 2003 vedtatt å styrke og stimulere fysisk
aktivitet i skole og fritid. I sak B-106-03 er det vedtatt at bystyret ønsker et samarbeids-
prosjekt med idrettsorganisasjoner og kulturskolen for å få et større mangfold i SFO-tilbudet.
Mål og rammer fremgår for øvrig av ulike styringsdokumenter:
     Læreplan for grunnskolen (L97) – fagplan om kroppsøving - Rammer og
        forutsetninger ut fra gjeldende læreplan
     Rammeplan for barnehager
     St. meld. nr 16 ”Resept for et sunnere Norge”
     Statens idrettsmelding ”Folkebevegelse – folkeforlystelse”
     Bergen kommunes idrettsmelding
     Miljøplan for Bergen kommune


Situasjonsbeskrivelse

Idrettsmeldingen for Bergen kommune
Begrunnelser for satsing for å oppnå styrking og stimulering av fysisk aktivitet og skole og
fritid, er klart formulert idrettsmeldingen, og det gis i det følgende en situasjonsbeskrivelse
som viser aktuelle problemstillinger, også knyttet til helse. Det går frem av idrettsmeldingen
for Bergen kommune bl.a. at

      Barn har ca 18.000 sittetimer i løpet av skoletiden
      25 % av alle førsteklassinger har motoriske problemer
      10-12 åringer sitter i gjennomsnitt 3 timer foran TV pr. dag i tillegg til PC bruk,
       stillesitting på skole og ved lekselesing
      Andelen passive barn og unge øker (har passert 30%)
      Barn og ungdom blir latere og fetere
      En Osloundersøkelse viste at 9 og 15 årige gutter har hatt en vektøkning på 3 kg siden
       1975. 15 årige jenter har økt vekten med 1,9 kg. Voksne menn har blitt 9 kg tyngre
       siden 60- årene.
      Hver femte tenåring har symptomer på muskel og skjellettplager
      20 % av 18 åringene erklæres udyktige til militærtjeneste
      Norge og Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøvning
       i de 12 første skoleår. Gj.snitt i Norge 2,5 time pr. uke
      MMI undersøkelsen 2002 viste en nedgang i egenorganisert fysisk aktivitet for både
       barn og ungdom siden 2000
      Deltagelsen i organisert idrett har gått ned
      Barn og ungdom har i dag belastningslidelser som tidligere var forbeholdt eldre menn
       og kvinner
      Økning av bl.a. livstilssykdommer, muskel- og skjelettsykdommer
      MMI undersøkelsen viser at SFO engasjerer færre i fysisk aktivitet enn forutsatt. Siste
       2 år har aktiviteten gått ned fra 17% til 14 %.




                                               6
Forskning viser at barns hverdag har blitt mer stillesittende og at befolkningen er i sterkt
fysisk forfall. Nærmere halvparten av alle barn i Norge gir uttrykk for at de ønsker mer tid til
fysisk aktivitet. Grunnlaget for gode aktivitetsvaner legges tidlig. Det er derfor viktig med
motivasjon, innsats og tilrettelegging på et tidlig stadium.


Skolen
Barna tilbringer stadig mer tid på skolen. Etter at 6-års reformen ble innført fra 1997 og SFO
tilbudet ble etablert, viser tallene at mange barn kan tilbringe inntil 10 timer daglig på
skolen/SFO. Undersøkelser viser urovekkende tall når det gjelder lek og utfoldelse i skolen og
SFO, sett i forhold til de muligheter som ligger innenfor rammen av læreplanen.

Kroppsøvingsfaget gir alle elevene mulighet til fysisk aktivitet og er derfor en viktig faktor
for å fremme bevegelsesutvikling og helsefremmende aktiviteter. Undersøkelser viser at
innholdet i undervisningen og kompetansen til lærerne har betydning for elevenes trivsel og
aktivitet i kroppsøvningstimene. Kun 40% av lærerne som underviser i kroppsøving på
landsbasis, har formell kompetanse. Det må således være viktig å prioritere økt idrettsfaglig
kompetanse og status på ulike hold i både skole, SFO og under planlegging av fysiske areal
og aktivitetsanlegg.
Det vil også bli viktig å styrke tverrfaglig samarbeid med helsefaglig personell som
fysioterapauter, ergoterapauter, helsesøstre, leger m.fl

I læreplan for grunnskolen (L97), fagplan for kroppsøving, heter det bl.a.:
”…stadig fleire bruker mindre tid til fysisk arbeid, leik, idrett og friluftsliv. Skulemiljøet må
derfor inspirere og opne for ein fysisk aktiv skulekvardag.” …”Barn lærer med alle sansar og
gjennom å bruke kroppen aktivt. Dei må derfor få rikelig med tid til leik og annan fysisk
aktivitet heile skuledagen, ikkje berre i kroppsøvingstimane.” ….

Når det gjelder svømmeopplæring, sier læreplanen at det fra første eller andre klasse må
legges til rette for at elevene blir trygge i vannet gjennom lekpregede aktiviteter og at de i
tredje eller fjerde klasse øver seg i å svømme slik at de kan berge seg selv. Dette har som
konsekvens at det må legges fysisk og økonomisk til rette for gjennomføring i tråd med
fagplanen på alle hovedtrinn.

Kroppsøvingsfaget har følgende timefordeling på de ulike hovedtrinnene:
Hovedtrinn                    Antall årstimer    Gjennomsnittlig Gjennomsnitlig
                                                 timetall pr uke    timetall pr.
                                                                    klassetrinn
Småskoletrinnet 1.– 4. klasse Til sammen 228                    1,5 1.klasse 1
                                                                    2.klasse 1
                                                                    3.klasse 2
                                                                    4.klasse 2
Mellomtrinnet 5 – 7. klasse         ”       266                2,33 5.klasse 2
                                                                    6.klasse 2
                                                                    7.klasse 3
Ungdomstrinnet 8.-10.klasse         ”       304                2,66 8.klasse 3
                                                                    9.klasse 2
                                                                    10.klasse 3




                                                7
En gjennomsnittlig fordeling av årstimene gir mellom 1 og 3 timer pr uke med flest timer på
ungdomstrinnet. En undervisningstime er 45 minutter, og det må også legges inn tid til
klesskifte og dusjing. Reell tid til kroppsøving blir derfor mindre enn timetallet tilsier. Det er
vesentlig å ta de praktiske konsekvensene av at elevene må få rikelig med tid til lek og annen
fysisk aktivitet hele skoledagen. Fysisk aktivitet må legges inn i alle fag, ikke bare i kropps-
øvingstimene. Det har ikke vært en utvikling i antall timer til kroppsøvning siden 1959 !

Uteskole er et viktig fundament i undervisningen, både i fag som natur- og miljøfag og
kroppsøving og i tverrfaglig undervisning og prosjektarbeid med matematikk, kunst og
håndverk, heimkunnskap og andre fag. Ved uteskole sikres det at elevene får fysisk aktivitet i
flere timer enn kroppsøvingstimene.


Skolefritidsordning (SFO) – fritid
Andelen elever som deltar i SFO er størst blant 6- og 7-åringer med ca 60 % av alle elevene. I
følge en småbarns-undersøkelse fra MMI (2002) fremgår det at SFO engasjerer færre barn i
fysisk aktivitet enn tidligere. Siden 2000 har det fysiske aktivitetsnivået blant barn som
benytter SFO gått ned med 3 % fra 17 –14 prosent. Undersøkelsen viser også en nedgang i
egenorganisert fysisk aktivitet i alderen 3-7 år med hele 14 % siden 2000. Den samme
tendensen viser tall fra en liknende undersøkelse av landets 8-24 åringer. Gjennom skole og
SFO er det viktig å skape holdninger og ferdigheter som stimulerer til en fysisk aktiv livsstil.


Barnehage
Som tidligere beskrevet er fokuset på denne handlingsplanen rettet mot skole og SFO. Ikke
fordi fysisk aktivitet i barnehage og de minste barna ikke er viktig, men fordi det er særlig når
barna kommer i skolen at ”dressuren til det stillesittende liv” utvikler seg. I rammeplan for
barnehagen, fremgår det at fysisk aktivitet og helse er en av fem grunnleggende basisområder.
Dette innebærer at det blir viktig å sikre at personalet har nødvendig innsikt og kompetanse
om fysisk aktivitet og at de tilrettelegger for barn i bevegelse.




                                                 8
Strategisk handlingsplan - grunnlag for tiltaksplaner for bergensskolen

Strategisk handlingsplan har som målsetting å sikre alle barn daglig fysisk aktivitet.
”Bergen – en by i bevegelse!” omfatter følgende strategiske satsingsområder og tiltak på kort
og lang sikt:
     Informasjon og motivasjon
            o ”Kick-off” – motivasjonsseminar
            o Kampanjer (bevistgjøring, bevegelse, sykle, gå, klær, ernæring,mm)
            o Veiviser – internett og idehefte
            o Kontaktpersoner og nettverk – pådriver, støttegruppe tilknyttet hver skole
            o Forankring i ledelsen
            o Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett ”spiller på lag”
     Samarbeid mellom skole og idrett
            o Økt samarbeid mellom skole og idrett (idrettslag, turlag, frivillige
               organisasjoner) – for eksempel ”Bunkeflomodellen”
            o Formalisert samarbeid med idretten – overordnet og lokalt (fast og for
               enkelttiltak)
            o Økt samarbeid med andre instanser, som for eksempel Miljøvernforbundet
               (”Grønn barneby” med mer)
            o Økt samarbeid mellom skole, ulike fagsektorer, kommune og utdannings-
               institusjoner / forskningsmiljø
            o Forsøksskoler / utprøvingsskoler
            o Elevmedvirkning og eleven som ressurs, for eksempel som aktivitetsledere
            o Samarbeid med foreldre
     Fysisk tilrettelegging
            o Opprusting av skolenes uteområder – anlegg som gir allsidig
               bevegelsesutfordring
            o Nærmiljøanlegg
            o Utstyrsdepot – mobilt og fast (eks.utstyrshenger)
            o Nytenkning mht utforming av gym-saler og skolens øvrige romutforming
               (eks.klasserom til danserom)
            o Tilgjengelighet til naturen som arena
            o Koordinering av anleggsbehov ved nybygging
            o Reguleringsplaner og arealutforming – for eksempel skoleveier som ikke
               medfører skyss
     Tidsbruk og organisering
            o Økt obligatorisk timetall i kroppsøving (nasjonal føring), tid til fri lek og
               sansemotorisk trening
            o Fleksibel tidsorganisering og utnytting av muligheter i arbeidstidsavtaler
            o Tilrettelegging for utedager, idrettsdager, prosjekter, aktivitet i midttime-
               ordning og morgenøkter
            o Innhenting av spisskompetanse
            o Mer fysisk aktivitet i SFO
            o Økt tilgjengelighet til eksisterende anlegg og uteområder
            o Fysisk aktivitet i andre fag, for eksempel natur- og miljøfag
            o Disponering av anlegg og arealer ute og inne
            o Aktiv skolevei (gå, sykle )
     Kompetanse
            o Rekruttering av kvalifisert personale - prioritering ved ansettelse og
               disponering av stillinger


                                              9
          o Kurs og opplæring av personale i skole og SFO
       o Kroppsøvingsfaget (økt kvantitet og kvalitet )
       o Bruk av idrettens kompetanse
       o Uteskole og friluftsliv (knyttet til bl.a. miljølære og sosial kompetanse, bruk av
          turlag, naturvenforbund m.fl. sin kompetanse)
       o Inneaktiviteter (som variasjon og forebygging mht pc-arbeid mm)
       o Instruktører knyttet til bruk av utstyrsdepot (ulike aktiviteter og ”ekstremsport”)
       o Idebank for vanlige lærere
       o Organisering av skoledagen, temauker, skoleåret
       o Hospitering og ”demonstrasjonsundervisning” med ekstern instruktør sammen
          med elever og lærere
          o Nordisk utveksling for lærere som underviser i kroppsøving
          o Spisskompetanse til aktiviteter og planlegging av uteområder og anlegg
          o Tverrfaglig kompetanse og samarbeidsmodeller
      Ressurser
       o Koordinering av eksisterende ressurser
               Dugnadsmidler
               Trivselsmidler
               Nærmiljømidler
               Kulturbilletten
               Statlige midler til investeringer og prosjekter
       o Prioritering av ressurser
       o Finansiering av nye tiltak


Med bakgrunn i forskning om fysisk aktivitet og barn og unges fysiske tilstand, blir det av
vesentlig betydning å tilrettelegge for økt bevegelses mulighet gjennom skole og SFO
hverdagen. Handlingsplanen legger i første omgang opp til at skolene skal prioritere
minimum 1 time fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen. Dette bør skje
gjennom ulike former for fysisk aktivitet i tillegg til den obligatoriske undervisningen i
kroppsøving. Fokuset bør rettes mot omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i
ulike fag og inngåelse av samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner,
tverrsektorielle m.fl). På sikt er målet også å øke antall kroppsøvingstimer.

   Det bør samtidig arbeider systematisk med å bedre kvaliteten på den fysiske aktiviteten i
   skole og SFO. Grunnskolene utarbeider forpliktende handlingsplaner for økt fysisk
   aktivitet for perioden 2004-2007. Det legges opp til resultat-oppfølging ved alle skoler.
   Den strategiske handlingsplanen blir grunnlaget for skolenes tiltaksplaner.

Idretts- og friluftsorganisasjonene har viktige oppgaver i å omsette mål og strategier til
praktisk handling. Norsk idrett har definert helse som en av sine fire grunnverdier for sin
virksomhet. Idretten har både en nytteverdi og en egenverdi . Gjennom tilrettelegging av
varierte aktiviteter og tilbud er både idretten og friluftslivet viktige aktører og alliansepartnere
i arbeidet med å påvirke enkeltmennesker til en mer aktiv livsstil. Det har vært prøvd ut ulike
modeller og samarbeidstiltak ved en rekke skoler. Et eksempel fra Sverige er den såkalte
”Bunkeflomodellen”
Erfaringer fra et forsøksprosjekt i Sverige har vist følgende resultater etter at skolen i
samarbeid med et idrettslag tilrettela for at alle elevene fikk minst en time fysisk aktivitet i
skolen hver dag i samarbeid mellom idretten og skolen:


                                                10
”Elevene opplever bedre konsentrasjonsevne og økt skoledyktighet. Det rapporteres om
mindre adferdsproblemer i skolen, økt foreldreengasjement i skole og idrettslag samt økt
oppslutning om idrettsaktiviteter på fritiden”. Sosial- og helsedepartementet ønsker utprøving
av ”Bunkeflomodellen” i enkelte fylker, og Bergen og Hordaland er blant aktuelle søkere.

Både idrettsorganisasjonen, turlag, naturvernforbund og andre besitter mye god kompetanse
og erfaring på feltet fysisk aktivitet som det bør være mulig å dra større nytte av.

Skolens uteområder og aktivitetsanlegg er viktig både for kvaliteten i kroppsøving og for lek,
idrett og fysisk utfoldelse. Både statens idrettsmelding (”Folkebevegelse og folkeforlystelse”)
og helsemelding (”Resept for et sunnere Norge”) og Bergens egen idrettsmelding peker på
viktigheten av å koordinere og planlegge anlegg for idrett, lek og fysisk aktivitet i en helhet
og som sambruksløsninger. Gjennom spillemidlene har man åpnet opp for at
nærmiljøanleggene kan knyttes til skoleanleggene. Skolegårdene og SFO-basene må i større
grad opprustes til å utfordre til allsidig idrettslek og fysisk aktivitet. Det bør tilrettelegges for
flere varierte og allsidige nærmiljøanlegg slik at dette også blir et naturlig samlingspunkt for
barn og ungdom på fritiden. Også for ungdomsgruppen er det et stort behov for anlegg som
inviterer til spontan fysisk aktivitet. Aktivitetsutstyret må også vektlegges. Leken og
egenorganisert aktivitet endres ut fra gitte rammebetingelser. Kvaliteten i nærmiljøet blir
derfor viktig.

Det bør også oppfordres til i større grad å ta i bruk nærmiljøet og naturen ved hjelp av ulike
turer og friluftsaktiviteter. I et mer langsiktig perspektiv må man ha fokus på infrastrukturen
ved planlegging av nye boområder, slik at man tar høyde for å prioritere anlegg for fysisk
aktivitet både i SFO, skole og fritidssammenheng. I forbindelse med investeringsmidler som
er avsatt for forbedring av SFO-lokaler og opprusting av skolebygg i økonomiplanen, må man
ha økt fokus på å forbedre forholdene også for fysisk aktivitet. Ved rullering og
gjennomføring av skolebehovsplan, kompetanseplan, planer for anlegg og nærmiljø,
reguleringsplaner og andre aktuelle styringsdokumenter må fysisk tilrettelegging vedrørende
aktivitet for barn og unge må ivaretas.

I tillegg til informasjon og motivasjon blir det viktig å tilrettelegge for kompetanse-
utviklingstiltak særlig innen idrettsfaglig kurs og utdanning. Skolene må prioritere arbeidet
med å få inn personale med fagkompetanse innen fysisk aktivitet i handlingsplanperioden.
Skolene bør utvikle faggrupper og miljø for kroppsøving og fysisk aktivitet.

Som del av satsingen på økt fysisk aktivitet i skolen bør det også legges opp til
utprøvingsprosjekt for bl.a. å styrke fysisk aktivitet, organisering, samarbeidsmodeller, økt
kompetanse og tverrfaglighet (for eksempel med idrettsfaglig, ergo- og fysioterapauter,
helsesøstre, idretten, friluftslivsorganisasjoner med mer)
For å øke informasjon, motivasjon, koordinering og samarbeid vil det også kunne være
nytting med en prosjektleder i satsingsperioden.

Byrådets vurdering og konklusjon
Byrådet vil øke satsingen på fysisk aktivitet i grunnskolen og SFO, med fokus på
omorganisering av skoledagen, bruk av fysisk aktivitet i flere fag, inngåelse av
samarbeidstiltak (idretts- og friluftslivsorganisasjoner, tverrsektorielle m.fl). samt bedre den
fysiske tilretteleggingen av skolelokaler og utearealer.




                                                 11
VEDLEGG 1
Status – eksempler på eksisterende tiltak i bergensskolen

    Uteskole:
   - Stort sett ved alle barneskoler – varierer i omfang fra 1 dag/uke til 1 dag/hver 6. uke
   - ”Turen i boks” – tiltak arrangert av foreldre i samarbeid med Stabburet
    Fri lek, kroppsøving og aktiviteter
     - Uteaktivitetsdager: skidager, skøytedager, fjellturer, sykkelturer, friidrettsdager,
         klatredager
     - Ballspillturneringer mellom klasser/skoler
     - Aktiv bruk av nærområdet og idrettsanlegg
     - Idrettsskole/kurs
     - Aktivitetskort for å fremme gåing
     - Ukentlig felles trimtime for barn og voksne
     - Dans / aerobic
     - Vårdag med ulike aktiviteter
     - Tverrsektorielt sansemotorikk tiltak , økt fysisk aktivitet (Minde,. Ådnamarka ) bl.
         a. med helse personell
    Kroppsøving
     - Undervisningsopplegg med valgmuligheter ut fra elevenes interesse
     - Prosjekt med alternativ kroppsøving (Rothaugen skole i samarbeid med Viking)
     - Elevens valg: Friluftsliv
    SFO
   - Uteaktiviteter og turer
   - Bruk av gymnastikksal
    Leirskole – vekt på aktivitet og friluftsliv
     - Bergen kommune dekker utgifter til leirskoleopphold for alle 7. klasser.




                                             12

								
To top