Kjennetegnsrett og patentrett

Document Sample
Kjennetegnsrett og patentrett Powered By Docstoc
					Kjennetegnsrett og
    patentrett
    v/ Professor dr. juris
        Are Stenvik
    Patentrettens egenart og plassering
   Immaterialretten
     Opphavsrett: vern for litterære og kunstneriske verk
     Industrielt rettsvern: Patentrett, varemerkerett,
      designrett (mønsterrett) mv.
   Åndsproduksjonsrett og kjennetegnsrett
   Patent: enerett til en oppfinnelse (en teknisk
    løsning)


                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   2
     Egenart og plassering (forts.)
   Forholdet mellom immaterialrettighetene;
    forholdet til konkurranseretten
     Immaterialrettighetene dekker ulike objekter, men
      kan gjelde samme produkter (eks. brukskunst,
      dataprogrammer), se f.eks. RG 1994 s. 270 (Tripp
      Trapp)
     Overlapping
     Supplering med konkurranseretten, se f.eks. Rt. 1959
      s. 712 (skilt), Rt. 1994 s. 1584 (Lego), Rt. 1998
      s. 1315 (Norges-Is) og Rt. 2004 s. 495 (finn.no)

                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   3
Eksempel: Tripp Trapp




     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   4
Tripp Trapp (forts.)




    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   5
            Patentrettens grunnlag
   Grunnleggende verdier
       «labour theory»
       personlighetsteorien
   Hensynet til dynamisk effektivitet
       «incentive to invent»
       «incentive to commercialize»
       «incentive to disclose»
       «incentive to invent around»
       «prospect theory»
   Hensynet til statisk effektivitet (allokeringseffektivitet)

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   6
         Patentrettens begreper
   Patent, patentbrev, patentskrift
   Oppfinnelse, patenterbar oppfinnelse
   Produkter (herunder anordninger) og
    fremgangsmåter (herunder anvendelser)
   Beskrivelse, patentkrav, sammendrag
   Teknikkens stand, mothold
   Patentinngrep
   Avhengighet

                  Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   7
        Patentrettslige prinsipper
   Teknikkens område (§ 1)
   Registreringsprinsippet (§ 1 jf. § 8)
   Rettskravsprinsippet (§ 1)
   Offentliggjøringsprinsippet (§ 8 jf. § 22)
   Kompetansedelingsprinsippet
   Patentkravslæren (§ 8 jf. § 39)
   Tidsbegrensningen (§ 40 jf. § 62a og § 62b)
   Territorialprinsippet

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   8
      Patenterbarhetsbetingelsene
   Det må foreligge en oppfinnelse som ikke er unntatt
    fra patentering (patl. § 1, jf. § 1a og § 1b)
   Patent må søkes av en som har rett til oppfinnelsen
    (§ 1 første ledd)
   Oppfinnelsen må være ny (§ 2 første ledd)
   Det må foreligge oppfinnelseshøyde (§ 2 første ledd)
   Oppfinnelsen må være beskrevet så tydelig at en
    fagmann på grunnlag av beskrivelsen kan utøve
    den (§ 8 annet ledd tredje punktum)
                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   9
    Internasjonal lovharmonisering
   Pariskonvensjonen 1883
       nasjonal behandling
       minimumsbeskyttelse
       prioritet
   Strasbourgkonvensjonen 1963
   TRIPS-avtalen 1994
       nasjonal behandling (art. 3)
       bestevilkårsbehandling (art. 4)
       minimumsbeskyttelse (art. 27–34)
       håndhevelse og tvisteløsning


                       Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   10
        Lovharmonisering (forts.)
   Biopatentdirektivet (98/44/EF; Ot.prp. 86
    (2002–2003); lov 19. des. 2003 nr. 127)
     bioteknologiske oppfinnelser skal likestilles med
      andre oppfinnelser (art. 3; § 1 fjerde ledd)
     plantesorter og dyreraser (art. 4; § 1 femte ledd)

     det menneskelige legeme (art. 5; § 1a)

     ordre public (art. 6; § 1b)

     beskyttelsens omfang (kap. II; §§ 3a–3c)



                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   11
        Lovharmonisering (forts.)
   Utkastet til «softpatdirektiv» (COM (2002) 92)
     begrepet «computer-implemented invention» (art. 2)
     datamaskinbaserte oppfinnelser skal anses å tilhøre
      et teknisk felt (ha teknisk karakter) (art. 3)
     oppfinnelseshøyde forutsetter «a technical
      contribution» (art. 4(2) jf. art. 2(b))
     ikke patent på dataprogrammer «as such» (art. 5)




                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   12
Internasjonalt søknadssamarbeid
   Patentsamarbeidskonvensjonen (PCT) 1970
     nyhetsgranskning
     forberedende patenterbarhetsprøving

     nasjonal videreføring

   Den europeiske patentkonvensjon (EPC) 1973
     meddelelse av europeiske patenter
     virkning som nasjonale patenter

     ingen sentralisert domstol


                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   13
        Søknadssamarbeid (forts.)
   Avtalen om fellesskapspatenter (CPC) 1989
   Forslag til forordning om EF-patenter 2000
     bygger på EPC; en særskilt form for europeiske
      patenter
     enhetlig virkning; omfatter alle EU-land, kan bare
      kjennes ugyldig under ett
     sentralisert domstol




                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   14
                   Rettskilder
   Nasjonale kilder (patentloven, patentforskriften,
    patentbestemmelsene, Patentstyrets
    retningslinjer, www.patentstyret.no, nasjonal
    praksis)
   Internasjonale kilder (Protokoll 28 art. 3 nr. 3
    EØS, EFs sekundærlovgivning, etc.)
   EF-domstolens praksis (curia.eu.int)
   EPO-praksis (O.J. EPO, EPOR, www.epo.co.at)

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   15
                   Patentbeskrivelsen
   Beskrivelsens funksjoner
        informasjon
        tolkningsfaktor (patl. § 39)
        ramme for patentvernet (patl. § 13)
   Innhold, patl. § 8 annet ledd, pf. § 18, pb. § 2-1, se også §§ 8a–8c
   Materielle krav, patl. § 8 annet ledd tredje pkt.
        «fagmann»
        «utøve»
        «tydelig» = klar og fullstendig (jf. art. 83 EPC) = «Enabling disclosure»
   Manglende tydelighet som ugyldighetsgrunn (§ 52 første ledd
    nr. 2)


                             Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett                 16
          «Enabling disclosure»
   Ikke krav om angivelse av «best mode»
   Oppfinnelsen må kunne utøves uten urimelig
    byrde, eksperimentering eller inventiv innsats
     supplering av ufullstendige opplysninger
     korrigering av uriktige opplysninger




                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   17
                   Patentkravene
Inndelingen i ingress og karakteristikk (pf. § 15, pb. § 3-1)

Eksempel (NO 103 109, Rt. 1968 s. 127):
1. Strekkfisk, forsynt med to gjengede skruebolter med motsatt
   gjengestigning som er forskrubare i innvendig gjengede
   muttere … k a r a k t e r i s e r t v e d at en eller begge
   muttere er todelte …
2. Strekkfisk, forsynt med to gjengede skruebolter med motsatt
   gjengestigning k a r a k t e r i s e r t v e d at boltene er
   forskrubare i innvendig gjengede muttere, hvorav en eller
   begge er todelte …


                      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett     18
            Brede og smale krav
   Brede og smale krav – jo flere trekk, desto
    smalere krav)




                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   19
               Flere patentkrav
   Produktkrav og fremgangsmåtekrav
   Selvstendige og uselvstendige krav (pf. § 16)
     uselvstendige krav har ingen interesse fra et
      beskyttelsessynspunkt
     uselvstendige krav som reservekrav

     illustrasjon: dommen om Løkka-doningen (Rt. 1965
      s. 893)
                                                             →


                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   20
Eksempel: Rt. 1965 s. 893 (Løkka)
1.   Anordning ved traktortilhenger med en
     lengdebjelke som tilkobles traktoren ...,
     karakterisert ved at tilhengerens ramme
     foruten den rørformige lengdebjelke består av
     ...
2.   Anordning som under påstand 1, karakterisert
     ved at der på hver side av tilhengeren anvendes
     hjulganger ...
                                                            tilbake

                  Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett        21
Løkka-doningen (Rt. 1965 s. 893) ←




           Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   22
               Patentkravene (forts.)
   Kravet om at oppfinnelsen må angis «bestemt», jf. patl. § 8 annet
    ledd første punktum; art. 84 EPC: «clear and concise»
   Primært et krav om språklig klarhet – det skal være klart hvor
    grensene går, det behøver ikke være klart hva patentet omfatter
       Eksempel: «a polypeptide of at least 24 amino acids having the following
        sequence …»; «substituted» (T 939/92 AGREVO/ Triazole
        sulphonamides)
   Patentkravene må tolkes i lys av beskrivelsen
   Ønsket om klarhet må avveies mot hensynet til et rimelig
    beskyttelsesomfang
       Bruk av «tilnærmet», «ca.», «omtrent» etc. kan være akseptabelt (dersom
        det ikke finnes gode alternativer), jf. 2. avd. kj. 6925, NIR 2001 s. 436



                            Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett                 23
           Patentkravene (forts.)
   Kravet om støtte i beskrivelsen, jf. pb. § 21
    nr. 2
     støtte innenfor hele kravets område, jf. f.eks. T
      409/91 EXXON/Fuel oils: «the disclosure of the
      claimed invention is only sufficient if it enables the
      skilled person to obtain substantially all
      embodiments falling within the ambit of the claims»
     adgangen til generaliseringer: læren om generelle
      tekniske konsepter, jf. T 694/92
      MYCOGEN/Modifying plant cells

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   24
           Endring av søknaden
   Forbudet mot utvidelse av patentsøknaden, jf.
    patl. § 13
   Forbudet mot utvidelse av patentvernet etter at
    søkeren er underrettet om at patent kan
    meddeles, jf. patl. § 19 annet ledd og § 39a første
    ledd
   Forbudene omfatter både endringer i beskrivelse
    og endringer i patentkrav

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   25
          Søknadsbehandlingen
   Meddelelse av patent, jf. patl. 19 første ledd og
    § 21 første og annet ledd
   Innsigelse, jf. patl. §§ 24 og 25
   Klage, jf. patl. § 26 og 27
   Søksmål for domstolene (avslagssaker), jf. patl.
    § 27 tredje ledd
   Administrativ patentbegrensning, jf. patl. § 39a
    flg.

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   26
           Oppfinnelsesbegrepet
   Patl. § 1 første ledd: «Den som har gjort en
    oppfinnelse ....»
   Oppfinnelse: En praktisk løsning av et problem,
    der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt
    og er reproduserbar.
   Patl. § 1 annet og tredje ledd



                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   27
                Teknisk effekt
   Løsningen må virke (smnl. kravet til beskrivel-
    sen, patl. § 8 annet ledd tredje punktum)
   Produkter uten kjent anvendelse (smnl. patl. § 3c
    og biopatentdir. art. 5 nr. 3, jf. fortalen 22–24)
   Ikke krav om teknisk fremskritt eller sosial
    nytteverdi (smnl. oppfinnelseshøyde)
   Virkningen må ha foreligget på
    søknadstidspunktet (jf. patl. § 13), men
    virkningsmekanismen behøver ikke være erkjent

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   28
               Teknisk karakter
   ”der skal være tale om løsning af en opgave ved
    hjælp af naturkræfter ... Udenfor begrebet
    ”teknik” ligger ... alt, hvad der har karakter af blotte
    anvisninger til den menneskelige ånd” (NU 1963: 6)
   Den rene erkjennelse (§ 1 annet ledd nr. 1)
   Rent abstrakte frembringelser; anvisninger til det
    menneskelige intellekt (§ 1 annet ledd nr. 2–4)
   Datamaskinprogrammer (§ 1 annet ledd nr. 3)

                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   29
               Reproduserbarhet
   Oppfinnelsen «må have en sådan karater, at man ved
    den gentagne, rette udøvelse af opfindelsen kan være
    sikker på at opnå det ved opfindelsen tilsigtede resultat»
    (NU 1963: 6 s. 97)
   Fagmannen må være i stand til å reprodusere
    oppfinnelsen på en kontrollerbar måte i en kommersiell
    sammenheng, jf. patl. § 8 annet ledd tredje punktum.
   Ikke krav om 100 % reproduserbarhet: «occasional lack
    of success of a claimed process does not impair its
    feasibility in the sense of Article 83 EPC» (jf. Paterson,
    The European Patent System, 2. utg., s. 319)

                      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   30
         Grensen mot oppdagelser
   Den rene erkjennelse kan ikke patenteres: § 1 annet ledd bokstav a
    og § 1a første ledd
   Det må være angitt minst én måte å fremstille og bruke oppfinnelsen
    på, jf. § 1 fjerde ledd annet punktum, § 1a annet ledd og § 3c annet
    punktum
   Bristol-Myers-saken (NIR 1998 s. 278): «Etter flertallets oppfatning
    kan lovens unntaksbestemmelser ikke være til hinder for at den
    som setter en naturlig forekommende mikroorganisme inn i en
    industriell sammenheng, kan ha gjort en patenterbar oppfinnelse.
    Dersom mikroorganismen er isolert, kan karakteriseres på en
    tilfredsstillende måte og dessuten ikke var kjent på dagen for
    inngivelse av patentsøknaden, kan mikroorganismen være
    patenterbar.»

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett     31
Grensen mot abstrakte fenomener
   Tradisjonelt: «Technical contribution approach».
    Det nye og patentbegrunnende må ha teknisk
    karakter, jf. NIR 1983 s. 144 (spillet «21»)
   Nyere praksis: «Whole contents approach», jf.
    T 935/97 IBM/Computer programs og
    T 931/95 PBS/ Controlling pension benefits
    system


                  Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   32
NIR 1983 s. 144 (spillet «21») ←




          Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   33
                Unntaket for
           datamaskinprogrammer
   T 935/97 IBM/Computer program: «The
    exclusion from patentability of programs for
    computers as such … may be construed to mean
    that such programs are considered to be mere
    abstract creations, lacking in technical character.
    … This means that programs for computers
    must be considered as patentable inventions
    when they have a technical character.»

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   34
IBM/Computer program




     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   35
    Datamaskinprogrammer (forts.)
   T 935/97 IBM/Computer program: «physical
    modifications ... driving from the execution of the
    instructions given by programs ... cannot per se
    constitute the technical character required … It is thus
    necessary to look elsewhere for technical character in
    the above sense: it could be found in the further effects
    deriving from the execution (by the hardware) of the
    instructions given by the computer program. Where the
    said further effects have a technical character or where
    they cause the software to solve a technical problem, an
    invention which brings about such an effect may be
    considered an invention …»

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   36
    Datamaskinprogrammer (forts.)
   T 931/95 PBS PARTNERSHIP: «All the
    features of this claim are steps of processing and
    producing information having purely
    administrative, actuarial and/or financial
    character. Processing and producing such
    information are typical steps of business and
    economic methods ... The feature of using
    technical means for a purely non-technical
    purpose ... does not necessarily confer technical
    character to ... the method»
                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   37
              Forretningsmetoder
   T 767/99 PITNEY BOWES: «the just-in-time
    sequence itself ... is nowadays a typical management
    ”tool” used in running a business. In the opposed
    patent however it has a practical application to mail
    processing, which is itself, in essence, a particular kind
    of mechanical handling ... the fact that a measure may
    have been derived from or inspired by an insight
    originating in an activity which is per se excluded from
    protection ... does not imply that a claim including ...
    such a measure in its specific practical application in the
    solution of a technical problem is a claim to the
    excluded activity as such.»

                      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   38
    Teknisk karakter – oppsummering
   Et fysisk produkt har teknisk karakter
   En fremgangsmåte har teknisk karakter hvis den:
     løser et teknisk problem, eller
     har teknisk virkning, dvs. utnytter naturkrefter
      og/eller resulterer i fysiske effekter
   Hva er teknisk?
   Hva har ikke teknisk karakter?



                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   39
COM (2002) 92 (softpat proposal)
   Artikkel 2(a): ««computer-implemented
    invention» means any invention the
    performance of which involves the use of a
    computer ... and having one or more prima facie
    novel features»
   Artikkel 3: «a computer-implemented invention
    is considered to belong to a field of technology»


                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   40
    Ikke patenterbare oppfinnelser
   Medisinske fremgangsmåter (patl. § 1 tredje
    ledd)
     terapi
     diagnostisering
     kirurgi

   Første medisinske indikasjon (patl. § 2 fjerde
    ledd)
   Andre medisinske indikasjon («swiss form
    claims»)

                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   41
    Ikke patenterbare oppfinnelser
   Plantesorter og dyreraser (§ 1 fjerde ledd nr. 2).
     den tradisjonelle oppfatningen i Norge (Ot. prp. nr.
      73 (199596) s. 8 )
     T 19/90 HARVARD/Onco-mouse
     G 1/98 NOVARTIS/Transgenic plant
     biopatentdirektivet art. 4 nr. 2
     patl. § 1 femte ledd

   Vesentlig biologiske fremgangsmåter for
    fremstilling av planter eller dyr (§ 1 sjette ledd).

                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   42
    Oppfinnelser i strid med offentlig
      orden eller moral (patl. § 1b)
   Enhver kommersiell utnyttelse må være i strid med
    allment aksepterte moraloppfatninger eller offentlig
    orden
   T 19/90 HARVARD/Onco-mouse: «The decision as
    to whether or not Article 53(a) EPC is a bar to
    patenting the present invention would seem to depend
    mainly on a careful weighing up of the suffering of
    animals and possible risks to the environment on the
    one hand, and the invention’s usefulness to mankind on
    the other.»
   Biopatentdirektivets art. 6(2)(d) og patl. § 1b tredje ledd

                      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   43
        Nyhet og oppfinnelseshøyde
   Utgangspunkt: Allmenheten skal ikke berøves adgangen
    til å utnytte kjent teknikk. Patentretten skal ikke hindre
    naturlig teknisk videreutvikling.
   To selvstendige krav, jf. patl. § 2 første ledd: «nye ... og
    som dessuten skiller seg vesentlig fra»
   Ulikheter:
       nyhetskravet: ikke kombinasjon av mothold
       oppfinnelseshøyde: kombinasjon av mothold
       nyhetskravet: nok med en «rimelig teknisk forskjell»
       oppfinnelseshøyde: det kreves vesentlig forskjell
   Nyhetskravets selvstendige betydning, jf. særlig patl. § 2
    annet ledd annet og tredje punktum
                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   44
              Teknikkens stand
   Problemstillinger:
     hvilken informasjon er relevant?
     hvilke tekniske løsninger kunne utledes av denne
      informasjonen?
   Utgangspunkt: Patl. § 2 annet ledd: «alment
    tilgjengelig»
   Ingen geografisk begrensning
   Tidsmessig avgrensning: Patl. § 2 første ledd:
    «før patentsøknadens inngivelsesdag», jf. § 6

                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   45
           «alment tilgjengelig»
   «alment tilgjengelig» = tilgjengelig for en større
    eller ubestemt krets
   Ubestemt krets = en krets man ikke har oversikt
    over
     muligheten for sekundærspredning
     fortrolig informasjon

   Større krets


                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   46
          Teknikkens stand (forts.)
   Unntak
     utprøvingsunntaket
     misbruk av fortrolig informasjon, jf. patl. § 2 femte
      ledd nr. 1
     internasjonale utstillinger, jf. patl. § 2 femte ledd
      nr. 2
   Hvilke tekniske løsninger tilhørte teknikkens
    stand?
       kravet om «enabling disclosure»

                      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   47
              Forskjellsvurderingen 
                 utgangspunkter
1.   Vurdere hva som omfattes av patentkravene
     (betydningen av abstrakte elementer, jf. T 641/00
     COMVIK/Two identities)
2.   Vurdere hvem som er gjennomsnittsfagmannen, jf.
     Guidelines C, IV, 9.6: «an ordinary practitioner ...
     There may be instances where it is more appropriate to
     think in terms of a group of persons, e.g. a research or
     production team, than a single person.»
3.   Vurdere:
        om det er en rimelig teknisk forskjell fra nærmeste mothold
         (nyhet), eller
        om det er en vesentlig forskjell fra teknikkens stand i sin
         helhet (oppfinnelseshøyde) →
                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett        48
Patentkravene som grunnlag for
        vurderingen ←




        Patentkravene            Teknikkens stand




         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett    49
                       Nyhetskravet
   Hvert mothold vurderes for seg
       supplering med fagets alminnelige kunnskap
       referanser til andre dokumenter
   Kravet om «rimelig teknisk forskjell»
       språklige forskjeller er ikke nok
       implisitte varianter og åpenbare ekvivalenter, jf. f.eks. 2. avd.
        kj. 5166 (NIR 1984 s. 92), 2. avd. kj. 6924 (NIR 2002 s. 189)
       betydningen av om det yngre patent kan stenge for
        utnyttelsen av det eldre, jf. 2. avd. kj. 6729 (NIR 1999 s. 742)
        og 2. avd. kj. 6924 (NIR 2002 s. 189)
   Utvalgsoppfinnelser

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett        50
Utvalgsoppfinnelser ←




     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   51
               Oppfinnelseshøyde
   Vurderingstemaet: vesentlig forskjell = ikke nærliggende for en
    fagmann («not obvious»), jf. 2. avd. kj. 6847 (NIR 2000 s. 287)
   Retningslinjer for vurderingen
      objektiv vurdering
      kombinasjon av mothold
      «Could» vs. «Would», «pointers», etc., jf. jf. EPO Guidelines
       C, IV, 9.4
      «Reasonable expectation of success», jf. 2. avd. kj. 6847 (NIR
       2000 s. 287) og T 296/93 BIOGEN/Hepatitis B [1995]
       EPOR 1 («would be encouraged to try the solution with a
       reasonable expectation of success»)
   «Problem and Solution Approach»

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett     52
«Problem and Solution Approach» ←
   Guidelines C, IV, 9.5: «In the problem and solution
    approach there are three main stages:
    1.   determining the closest prior art,
    2.   establishing the technical problem to be solved, and
    3.   considering whether or not the claimed invention, starting
         from the closest prior art and the technical problem, would
         have been obvious to the skilled person.
    The closest prior art is that combination of features
    derivable from one single reference that provides the
    best basis for considering the question of obviousness. »

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett        53
        Oppfinnelseshøyde (forts.)
   Oppfinnelseshøydekravets relativitet
     fagmannskriteriet
     utviklingstakten på området

     oppfinnelsens samfunnsmessige betydning

   Objektive skjønnsmomenter:
     teknisk fordom
     lenge følt behov

     teknisk fremskritt, kommersiell suksess


                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   54
            Konvensjonsprioritet
   Begrunnelse
   Virkningene av prioritet
     fortrinnsretten, patl. § 6 jf. § 2 annet ledd
     teknikkens stand, patl. § 6 jf. § 2 første ledd

     forbenyttelsesretten, patl. § 6 jf. § 4

     ikke betydning for patenttiden, jf. patl. § 40




                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   55
                    Prioritet (forts.)
   Vilkårene for å kreve prioritet:
       prioritetsdokumentet må som hovedregel være en søknad om
        patent e.l. inngitt i et WTO-land, jf. pf. § 10
       12-måneders frist
       prioritetsdokumentet må være den første søknaden som angir
        oppfinnelsen, jf. pf. § 13
       prioritetsdokumentet må angi «samme oppfinnelse», jf. 2. avd.
        kj. 6790 (NIR 2000 s. 290) og EPO-avgjørelsen G 2/98, O.J.
        EPO 2001, 413
   Delprioritet og multippel prioritet, jf. pf. § 14

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett    56
              Patentrettens subjekt
   Oppfinnerretten
       retten til å søke patent, retten til å bli navngitt
       tilkommer den person som har gjort oppfinnelsen
       oppfinnelser som er gjort i samarbeid
       overgang av oppfinnerretten
   Oppfinnelser i arbeidsforhold
       lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere av 17. april 1970
       utgangspunket: ansatte har samme rett til sine oppfinnelser
        som andre oppfinnelser
       arbeidsgivers rett til oppfinnelser som faller innenfor
        bedriftens virksomhetsområde

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett       57
         Opphevelse og ugyldighet
   Grunner for ugyldighet og opphevelse, jf. patl. §§ 25 og
    52
       vilkårene i §§ 1 til 2 er ikke oppfylt
       mangelfull beskrivelse av oppfinnelsen, jf. § 8 annet ledd
        tredje punktum, jf. § 8a
       ulovlige endringer, jf. §§ 13, 19 og 39a
   Delvis ugyldighet
   Omformulering av patentkrav
   Prejudisiell prøving av patenters gyldighet, jf. patl. § 61

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett     58
             Patenthavers enerett
   Patentretten er negativ, ikke positiv (enerett,
    ikke rett)
   «utnytte ... i nærings- eller driftsøyemed», jf. patl.
    § 1 første ledd og § 3 første og tredje ledd
   Territorialprinsippet
   Utnyttelsesformene
     produktpatenter, jf. § 3 første ledd nr. 1
     fremgangsmåtepatenter, jf. § 3 første ledd nr. 2 og 3


                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   59
        Patenthavers enerett (forts.)
   Indirekte produktbeskyttelse, jf. § 3 første ledd nr. 3
    (import av produkter fremstilt direkte ved bruk av en
    patentert fremgangsmåte)
   Middelbart patentinngrep, jf. § 3 annet ledd (levering av
    midler som setter mottageren i stand til å utøve den
    patentbeskyttede oppfinnelse her i riket)
   Unntak fra eneretten:
       eksperimenter, jf. § 3 tredje ledd nr. 3
       konsumpsjon, jf. § 3 tredje ledd nr. 2
       transitt, jf. § 5
       forbenyttelsesrett, jf. § 4
       tvangslisens, jf. §§ 45 flg.
       reproduserende biologisk materiale, jf. § 3a siste ledd og § 3b

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett      60
             Patentrettens varighet
   Når oppstår eneretten?
       utgangspunktet: ved meddelelse av patent, jf. § 21 annet ledd
       provisorisk beskyttelse, jf. § 60
       forbudsretten
   Enerettens utløp
       ved utløpet av patenttiden, jf. § 40 første ledd
       manglende avgiftsbetaling, jf. § 40 annet ledd og § 51
       ugyldigkjennelse, jf. § 52
       avkall, jf. § 54
   Supplerende beskyttelsessertifikater, jf. §§ 62a og 62b

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett    61
             Beskyttelsesomfanget
   Utgangspunket: Patentkravene som definisjon av
    oppfinnelsen, jf. patl. § 8 annet ledd første punktum og
    § 39
   Patentkravslæren, jf. patl. § 39 og art. 69 EPC
       «all elements rule», jf. Rt. 1913 s. 823 (tønneventil) og
        Rt. 1997 s. 1749 (Lift Up)
       ekvivalenslæren, jf. Rt. 1957 s. 1123 (brannrør), NJA 2002
        s. 660 (Eli Lilly) og Protokollen om tolkningen av art. 69
        EPC
   To trinn:
       tolkningen av patentkravene
       inngrepsvurderingen

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett      62
              Art. 69 EPC ←
   «The extent of the protection conferred by
    a European patent or a European patent
    application shall be determined by the
    terms of the claims. Nevertheless, the
    description and drawings shall be used to
    interpret the claims.»



                 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   63
Protokollen om tolkning av art. 69
   «Article 69 should not be interpreted in the sense that the extent
    of the protection conferred by a European patent is to be
    understood as that defined by the strict, literal meaning of the
    wording used in the claims, the description and drawings being
    employed only for the purpose of resolving an ambiguity found
    in the claims. Neither should it be interpreted in the sense that
    the claims serve only as a guideline and that the actual protection
    conferred may extend to what, from a consideration of the
    description and drawings by a person skilled in the art, the
    patentee has contemplated. On the contrary, it is to be
    interpreted as defining a position between these extremes which
    combines a fair protection for the patentee with a reasonable
    degree of certainty for third parties.»

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett       64
              Revisjon 2000 ←
   Ny art. 2 i Protokollen (ennå ikke i kraft):
    «Equivalents  For the purpose of determining
    the extent of protection conferred by a
    European patent, due account shall be taken of
    any element which is equivalent to an element
    specified in the claims.»




                  Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   65
Rt. 1913 s. 823 (tønneventil) ←




         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   66
Rt. 1957 s. 1123 (brannrør) ←




        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   67
         Tolkning av patentkrav ←
   Utgangspunkt: Ordenes vanlige betydning, jf. f.eks. Rt.
    1964 s. 1195 (plastvindu), Rt. 1966 s. 1269
    (naturbetong) og Rt. 1997 s. 1749 (Lift Up)
   Tolkningsfaktorer:
       beskrivelsen, jf. § 39 annet punktum
       søknadskorrespondansen, jf. NU 1963: 6 s. 186 og 249;
        NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly)
       andre tolkningsfaktorer, jf. f.eks. Rt. 1966 s. 1269
   Grensene for tolkningen (domstolene kan ikke
    omskrive patentkravene), jf. Rt. 2002 s. 450 (dreietårn)
                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   68
      Rt. 1964 s. 1195 (plastvindu)
   «Anordning for feste av varevindu av plast til
    vinduskarm eller -ramme, karakterisert ved at en
    som varevindu anvendt plastfolie langs alle
    kanter er forsynt med den ene del av en i og for
    seg kjent not- og fjær-lukkeinnretning av
    ettergivende materiale ... mens den annen del av
    lukkeinnretningen er inntrettet til å bli festet i
    vinduskarmen eller -rammen ...»

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   69
Rt. 1964 s. 1195 (plastvindu) ←




         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   70
              Inngrepsvurderingen
   Generelt om identitetsvurderingen: gjenstandene for
    sammenligningen
   Ekvivalenslæren
       avgrensningen mot teknikkens stand
       avgrensningen mot nye og selvstendige oppfinnelser
       avgrensningen mot oppfinnelser som ikke løser samme
        problem
       «prosecution history estoppel», jf. NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly)
   Delbeskyttelse


                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett          71
           Avhengighetspatenter
   Definisjon: Utnyttelse av en patentert
    oppfinnelse omfattes et annet patent
   Rettslig utgangspunkt: Det er irrelevant om
    inngrepsgjenstanden er patentert, jf. Akre-
    Vickery-dommen (Rt. 1933 s. 529)
   Fire situasjoner: Tillegg, konkretisering, endring
    og utelatelse


                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   72
           Avhengighet (forts.)
   Første patent:
    A+B+C
   Andre patent:
    A+B+C+D                    (tillegg)
    A+B+c                      (konkretisering)
    A+B+E                      (endring)
    A+B                        (utelatelse)

                 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   73
              Avhengighet (forts.)
   Rt. 1966 s. 1269 (naturbetong): Fremgangsmåte ved
    betongstøpning for fremstil-ling av pussfrie vegger, søyler og
    andre bygningsdeler, karakterisert ved kombinasjonene av
    følgende trekk: [A] at vertikale støpeformer resp. forskalinger
    fylles med singel eller pukk som pakkes godt sammen, f.eks. ved
    vibrering, hvorpå [B] en bindemasse (sementvelling) innføres
    under trykk og/eller vibrering for utfylling av mellomrommene i
    singelen eller pukken, [C] at forskalingen derpå fjernes før
    betongen er helt herdnet, og [D] at betongens overflate
    umiddelbart efter sandblåses, stålbørstes eller behandles på
    annen måte inntil singelen eller pukken blir synlig og
    fremtredende i ønsket grad.


                       Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett    74
                Avhengighet (forts.)
   Patenter som (normalt) vil være avhengige:
       Tillegg: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres, [C]
        forskalingen fjernes, [D] sandblåses og [E] males.
       Konkretisering: [a] fylles med 20-25 mm singel, [B]
        sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes, [D]
        sandblåses.
   Patenter som kan være avhengige eller ikke:
       Endring: [F] fylles med rundsten, [B] sementvelling innføres,
        [C] forskalingen fjernes og [D] sandblåses.
       Utelatelse: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres og
        [C] forskalingen fjernes.


                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett          75
             Varemerkebegrepet
   Vml. § 1 annet ledd: «alle slags tegn som er egnet
    til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra
    andre virksomheters varer og tjenester, og som kan
    gjengis grafisk»
   Forskjellige typer varemerker: Ordmerker,
    figurmerker, kombinerte merker, vareutstyr,
    lydmerker, duftmerker (C-273/00 Sieckmann) →


                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   76
Figurmerker ←




 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   77
Kombinerte merker ←




    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   78
Vareutstyr (tredimensjonale merker)
                 ←




           Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   79
        Varemerkebrukens formål
   Garantifunksjonen, jf. C-517/99 BRAVO
    («varemærkets afgørende funktion [er] at garantere
    oprindelsen af varen ... over for forbrugeren»)
   Kjennetegnsfunksjonen (individualiseringsfunksjonen),
    jf. C-206/01 ARSENAL (varemerket setter forbrukerne
    i stand til «uden risiko for forveksling at adskille varen
    eller tjenesteydelsen fra varer eller tjenesteydelser med
    en anden oprindelse»)
   Varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL
    (merkehaveren må beskyttes mot «konkurrenter, som
    måtte ønske at misbruge mærkets stilling og omdømme
    til at sælge produkter, der retsstridigt er forsynet med
    dette mærke»)
                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   80
     Varemerkerettslige prinsipper
   Det tosporede system  registrerte og innarbeidede
    varemerker, jf. vml. §§ 1 og 2
   Kompetansedelingsprinsippet
   Rettskravsprinsippet
   Klassesystemet; varefortegnelsen; varer og tjenester
   Vern i konkurranserelasjonen, jf. vml. § 4 og § 6 første
    ledd
   Vernetiden, jf. vml. § 23a
   Territorialprinsippet

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   81
              Varemerkeretten i EF
   Varemerkedirektivet (89/103) TMD
       partiell harmonisering
       registrerte varemerker
       unifiseringsbestemmelser, jf. C-355/96 Silhouette (unntak: art.
        5(2) og (5) TMD)
   Varemerkeforordningen (40/94) CTMR
       supplement til de nasjonale systemer
       Relative og absolutte registreringshindre
       EF-varemerkets enhetskarakter
       samme materielle bestemmelser som direktivet
       administreres av OHIM (www.oami.eu.int)

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett          82
Rettssystemet i EF

                       ECJ


                       CFI


                 OHIM BoA


Examiners          Opp. div.             Cancell. div.




       Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett           83
                   EF-praksis
   OHIM Boards of Appeal: 2635 avgjørelser;
    1366 saker under behandling pr. 31.12.02
   Førsteinstansretten: ca. 70 avgjørelser (ca. 105
    saker under behandling pr. 31.12.02)
   EF-domstolen: mer enn 100 avgjørelser i
    varemerkesaker (foreleggelser fra nasjonale
    domstoler og anker over avgjørelser fra
    Førsteinstansretten)

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   84
         Betydning for norsk rett
   Rt. 2002 s. 391 (GOD MORGON)
     praksis knyttet til forordningen er relevant på linje
      med praksis knyttet til direktivet
     praksis fra Førsteinstansretten er relevant
     samme rettslige normer må legges til grunn  ikke
      uten videre et mål å oppnå like resultater i
      enkeltsaker
     når et tolkningsspørsmål ikke er avgjort, blir det
      spørsmål om hva man kan slutte seg til ut fra
      avgjørelser og premisser i lignende saker

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   85
Registrerbarhetsvilkårene – oversikt
   Et varemerke må for å kunne registreres:
     kunne gjengis grafisk, jf. vml. § 1; art. 2 TMD
     ha særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD

     ikke være beskrivende, jf. vml. § 13(1)(2); art. 3(1)(c)

     ikke være vanlig i alminnelig språkbruk eller i lojal og
      etablert handelspraksis, jf. art. 3(1)(d) TMD
     ikke være en vareform som er nødvendig for å oppnå
      et teknisk resultat mv., jf. vml. § 13(2); art. 3(1)(e)


                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   86
Registrerbarhetsvilkårene (forts.)
   Et varemerke må for å kunne registreres:
       ikke være forvekselbart med beskyttet varemerke, firma eller
        navn, jf. vml. § 14 første ledd nr. 6 og 8; art. 4(1) TMD
       ikke være forvekselbart med ibruktatt varemerke, om søkeren
        var kjent med bruken, jf. vml. § 14 første ledd nr. 7; art. 4(4)(g)
       ikke inneholde annens navn, firma, tittel, åndsverk mv., jf. vml.
        § 14 første ledd nr. 4 og 5; art. 4(4)(c) TMD
       ikke være villedende, jf. § 14 første ledd nr. 2; art. 3(1)(g) TMD
       ikke være i strid med andre registreringsforbud



                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett        87
              Grafisk gjengivelse
   Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå); T-173/00 (nyanse
    av orange); C-104/01 Libertel Groep
   Lukter, jf. R-156/98 The smell of Fresh Cut Grass 31 IIC
    s. 308 (1999); C-273/00 Sieckmann (gjengivelsen må
    være klar, presis, uttømmende, lett tilgjengelig,
    forståelig, holdbar og objektiv)
   Lyder, jf. C-283/01 Shield Mark (kjenningsmelodi), se
    også NIR 2000 s. 312 (notetegn) og R-781/1999-4
    (løvebrøl)
   Smaker, jf. R-120/2001-2 (jordbærsmak)
   «positional marks», ornamenter o.l., R-608/1999
    («bipod design»), R-177/1999 (spiral)

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   88
R-608/99 («bipod design») ←




        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   89
R-177/99 (spiral)




  Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   90
                 Distinktivitetskravet
   Kravet om særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD
   Forbudet mot registrering av beskrivende varemerker, jf. vml.
    § 13(1)(2); art. 3(1)(c)
   Friholdelsesbehovet, jf. vml. §§ 5 og 15; art. 6 TMD.
       Rt. 2002 s. 391: «Det er neppe tvil om at dette hensynet er relevant ...
        [men] hensynet tillegges relativt liten vekt ved tolkning av
        distinktivitetskravet i EF-retten ... Det må kunne sies at dette hensynet
        ikke har spilt noen fremtredende rolle i EF-domstolens og
        Førsteinstansdomstolens praksis»;
       C-108/97–C-109/97 CHIEMSEE: direktivets art. 3, 1, c forfølger et mål
        av almen interesse, «som kræver, at de tegn eller beskrivende angivelser af
        kategorier af varer eller tjenesteydelser, for hvilke der ansøges om
        registrering, frit kan bruges af alle»; C-53/01–C-55/01 Linde v. Rado og
        C-104/01 Libertel Groep

                            Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett               91
      Prinsippene for vurderingen
   Helhetsvurdering (distinktive og ikke-distinktive
    elementer); unntaksanmerkninger, jf. vml. § 15
   For de varer søknaden gjelder
   Ut fra gjennomsnittsforbrukerens perspektiv og
    forutsetninger
   Betydningen av bruk (§ 13 første ledd tredje punktum;
    art. 3 nr. 3 TMD)
   Det relevante tidspunkt, jf. 2. avd. kj. 6822, NIR 1999
    s. 733 (EXTRA!)
   Degenerering, jf. vml. § 25 annet ledd

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   92
Helhetsvurderingen ←




     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   93
Degenerering  Thermos




      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   94
               Kravet om særpreg
   Ord som generelt mangler særpreg, jf. R-130/99 (IDEAL) [2000]
    ETMR 382; 2. avd. kj. 7035, NIR 2001 s. 289 (A ONE)
   Nydannede og sammensatte ord, jf. C-104/00 P
    (COMPANYLINE), C-265/00 (BIOMILD) og C-191/02
    (DOUBLEMINT)
   Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå) 25.9.02; T-173/00 (nyanse av
    orange) 9.10.02
   Vareutstyr, jf. forente saker C-456/01 P og C-457/01 P og forente
    saker C-468/01 P–C-472/01 P (vasketabletter); C-299/99 (Philips);
    C-136/02 P (MagLite); 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz)
   Tall, jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM 2000, 209
   Slagord, jf. C-64/02 P (Das Prinzip der Bequemlichkeit); T-130/01
    (REAL PEOPLE, REAL SOLUTIONS)

                       Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   95
C-468/01 P–C-472/01 P
  (vasketabletter) ←




     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   96
C-299/99 (Philips) ←




    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   97
          Beskrivende varemerker
   Artsangivende varemerker, jf. 2. avd. kj. 6919, NIR 2002 s. 325
    (EUROSPORT)
   Egenskapsangivelser, jf. C-191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj.
    6736, NIR 2000 s. 285 (LINGUASKILL); 2. avd. kj. 6922, NIR
    2000 s. 293 (NO MORE TANGLES)
   Angivelse av omsetningsmåten, jf. Rt. 1979 s. 1117; NIR 1980
    s. 362 (CASH & CARRY); R-638/00 (BUY.COM) [2002]
    ETMR 540
   Nydannede og sammensatte ord, jf. C-383/99 (BABY-DRY); C-
    191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj. 6690, NIR 1998 s. 291
    (VOICEWRITER); 2. avd. kj. 7006 (SERVERNET)
   Ord med flere betydninger, jf. T-79/00 (LITE) 27.2.02 og T-
    356/00 DaimlerChrysler (CARCARD)


                       Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett    98
    Beskrivende varemerker (forts.)
   Vage ord og uttrykk, jf. Rt. 1999 s. 641
    (SUPERLEK) og R-412/99 (DutchCare)
   Type- og seriebetegnelser, jf. R-683/99 (PC 300)
   Geografiske betegnelser, jf. C-108/97 og
    C-109/97 (CHIEMSEE) Sml. 1999 s. I-2779;
    2. avd. kj. 7030, NIR 2001 s. 279 (ERFURT)
   Uvesentlige endringer og tillegg (vml. § 13 første
    ledd annet punktum), jf. 2. avd. kj. 6822, NIR
    1999 s. 733 (EXTRA!)

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   99
      Spesielle registreringsforbud
   Ord og uttrykk som er blitt vanlige i alminnelig
    språkbruk eller i lojal og etablert handelspraksis,
    jf. R-44/98 (SUPREME) 28.7.98; C-517/99
    (BRAVO) Sml. 2001 s. I-6959
   Vareformer som er nødvendige for å oppnå et
    teknisk resultat mv., jf. C-299/99 (Philips)
    18.6.02; T-122/99 (såpe) Sml. 2000 s. II-265


                    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   100
T-122/99 (såpe)




  Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   101
Erverv av særpreg gjennom bruk
   Deskriptive merker kan erverve særpreg gjennom
    «long-standing and intensive use», jf. C-109/97
    (CHIEMSEE) Sml. 1999 s. I-2779
   «at least a significant proportion ... of the relevant class
    of persons» må legge til grunn at varene stammer fra en
    spesiell næringsdrivende, jf. Chiemsee
   Modellbetegnelser o.l., jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM
    2000, 209
   Vareutstyr, jf. 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz)

                      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   102
        Erverv av særpreg (forts.)
   Et varemerke som har ervervet særpreg gjennom
    bruk, kan ikke nektes registrert under henvisning
    til et alminnelig friholdelsesbehov, jf. Chiemsee
   En vareform som er nødvendig for å oppnå et
    teknisk resultat mv., jf. art. 3(1)(e) TMD, kan
    ikke registreres selv om den har oppnådd
    særpreg gjennom bruk, jf. C-299/99 (Philips)
    18.6.02

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   103
             Søknadsbehandlingen
   Søknad og prioritet
       søknadens innhold og inngivelse, jf. vml. § 17 første ledd
       prioritet fra søknadsdagen, evt. prioritetsdagen, jf. vml. § 7
        (innarbeidede merker har prioritet fra innarbeidelsen)
       vilkårene for at en søknad skal anses inngitt, jf. vml. § 17
        annet ledd og § 19 annet ledd
       prioritet fra tidligere inngitt søknad, jf. vml. § 30 (jf. vmf.
        § 10) og § 23, eller internasjonal utstilling i Norge, jf. § 18
       særlige kollisjonsregler, jf. vml. §§ 8 til 10
       virkningene av internasjonale registreringer, jf. vml. § 53



                          Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett         104
     Søknadsbehandlingen (forts.)
 Varefortegnelsen, vml. §§ 16 og 17 jf. vmb.
  kap. 3
 Endringer under søknadsbehandlingen
     endringer av varemerket, jf. vml. § 24
     endringer av varefortegnelsen, jf. vmb. § 3-3

   Registrering og fornyelse, vml. § 23 og
    § 23a

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   105
          Ugyldighet og slettelse
   Ugyldighet, jf. vml. § 25 første ledd
     opphevelse pga. forhold som forelå ved
      registreringen
     tilbakevirkende kraft

   Slettelse, jf. vml. § 25 annet ledd, § 25a (jf.
    art. 12 TMD) og § 26
     opphevelse pga. senere inntrådte forhold
     virkning fra avgjørelsestidspunktet eller fra det
      tidspunkt slettelsesgrunnen oppsto

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   106
                    Brukspliktregelen
   Ikke plikt til å bruke, men grunnlag for slettelse
   Begrunnelse: Begrense antallet defensivregistreringer, jf. fortalens
    åttende betraktning
   «innen fem år fra registreringsdagen»
        Regnes fra den opprinnelige registreringen
        Flere registreringer med beslektede rettighetshavere
        Flere registreringer av lignende merker
   Kravet om reell bruk («genuine use»), jf. C-40/01 MINIMAX
    («begrundet i fastholdelse eller erhvervelse af markedsandele for
    de varer eller tjenesteydelser, der beskyttes af varemærket»
    (premiss 38) ) T-39/01 (HIWATT) («Genuine use is …
    excluding minimal or insufficient use … [The use must be]
    effective, consistent over time and stable in terms of the
    configuration of the sign»)

                             Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   107
         Brukspliktregelen (forts.)
   «rimelig grunn», jf. Nestlé v. Zeta [2000] ETMR 226
    (High Court 1999)
   Bruk av lignende merker, jf. OHIM Opp. div. 1269/99
    Volkswagen v. Fiat (LUPO); R-608/00 (HELADERIA
    PALAZZO); R-129/00 (VISIO®)
   Bruk med samtykke fra merkehaveren
   Delvis slettelse, jf. Borgarting lagmannsrett har i dom
    12. november 2003 (TRIPP TRAPP)
   Bruksplikt for innarbeidede merker? jf. Rt. 1999
    s. 1725 (LUNDETANGEN)
   Forslaget i NOU 2001: 8

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   108
R-608/00 (HELADERIA
    PALAZZO) ←




    Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   109
         Varemerkerettens innhold
   Den negative side (forbudsretten), jf. vml. § 4
   Den positive side (utnyttelsesretten)
   Enerettens omfang
       territorialprinsippet, jf. vml. § 4 første ledd annet punktum
       bruk «i næringsvirksomhet»
       som «kjennetegn ... for sine varer», jf. C-2/00 Hölterhoff
       utnyttelse av varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL
       kravet om forvekselbarhet, jf. vml. §§ 4 og 6



                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett    110
        Unntak fra varemerkeretten
   Bruk av navn og adresse, jf. vml. § 5 annet ledd; art. 6(1)(d) TMD,
    se C-228/03 (Gillette)
   Andre deskriptive elementer, jf. vml. § 5 første ledd og § 15; art.
    6(1)(b) og (d) TMD
   Passivitet, jf. vml. §§ 8 og 9
   Konsumpsjon
       utvikling fra internrettslig til EØS-rettslig konsumpsjon (EØS-avtalens art.
        11 og 13)
       direktivets konsumpsjonsregel (art. 7)
       konsumpsjonsregelens rekkevidde – regional eller internasjonal
        konsumpsjon? jf. E-2/97 Maglite og C-355/96 Silhouette
       adgangen til markedsføring av parallellimporterte varer, jf. Rt. 2004 s. 904
        (Paranova); Rt. 2004 s. 1474 (volvoimport.no); C-228/03 (Gillette)


                            Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett              111
              Risiko for forveksling
   Betydning for registrerbarheten (§ 14 første ledd nr. 6)
    og for eneretten (§ 4)
   Hovedelementene i vurderingen
       kjennetegnslikhet
       vareslagslikhet (§ 6)
   Unntak fra kravet om forvekselbarhet
       identiske varemerker for identiske varer, jf. C-206/01
        ARSENAL og C-291/00 ARTHUR ET FELICIE
       Kodakregelen
       naturlige varekjennetegn


                          Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   112
      Prinsippene for vurderingen
   Helhetsvurdering av kjennetegns- og vareslagslikheten, jf. C-
    39/97 Canon, Sml. 1998 s. I-5507 [17]; C-342/97 Lloyd, Sml.
    1999 s. I-3819 [19]; 2. avd. kj. 6948, NIR 2001 s. 436
   Slik gjennomsnittsforbrukeren oppfatter merkene, jf. Lloyd
    [25], smnl. Rt. 1998 s. 1988 COSMICA (en ikke ubetydelig
    del av omsetningskretsen)
   Forvekselbarhet foreligger ved risiko for (i) forveksling av
    varene (direkte forveksling), eller (ii) antagelse om
    kommersiell forbindelse (indirekte forveksling), jf. C-
    251/95 Sabel v. Puma, Sml. 1997 s. I-6191 [18]; Canon [29]
   Risiko for assosiering er ikke nok, jf. Puma [18]

                      Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   113
             Generelle momenter
   Merkebevisstheten, C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml. 1999 s.
    I-3819 [26]; jf. Rt. 1998 s. 1988 (COSMEA/COSMICA);
    2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO/METROPOL);
    R-22/01 (PICASSO/PICARO) [2002] ETMR 346
   Omsetningsmåten, jf. 2. avd. kj. 6840 (MET-O-
    MATIC/METO)
   Det eldste merkets særpreg, jf. C-251/95 Sabel v. Puma,
    Sml. 1997 s. I-6191; C-39/97 Canon v. MGM , Sml. 1998
    s. I-5507; Lloyd
   Vareslagslikheten
   Kjennetegnslikheten

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   114
               Vareslagslikheten
   Utgangspunktet for vurderingen
     registrerte og innarbeidede varemerker
     registrerbarhets- og inngrepsvurderingen

     registreringer for hele klasse 42, jf. 2. avd. kj. 6607,
      NIR 1999 s. 237 (WENDY)
     vurderingen konsentreres om de varer hvor risikoen
      for forveksling er størst, jf. Rt. 1998 s. 1988
      (COSMEA/COSMICA)


                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   115
         Vareslagslikheten (forts.)
   Konkurranseforhold, jf. OHIM Opp. div. 811/99
    [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann)
   Fellesskap i bruk eller formål, jf. 2. avd. kj. 6840 (MET-
    O-MATIC/METO)
   Fellesskap i produksjon, jf. Oslo byrett NIR 2001 s. 449
    (PEPITO/PEPITA) og 2. avd. kj. 6840 (MET-O-
    MATIC/METO)
   Fellesskap i omsetning, jf. OHIM Opp. div. 811/99
    [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann)
   Helhetsvurdering, jf. C-39/97 Canon, Sml. 1998 s. I-
    5507 [23]

                     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   116
               Kjennetegnslikheten
   Utgangspunktet for vurderingen
       registrerte og innarbeidede varemerker
       fargeregistreringer og svart/hvitt registreringer, Rt. 1992
        s. 1030; NIR 1995 s. 681 (SPENDRUP’S)
   Helhetsvurdering, jf. C-342/97 Lloyd, Sml. 1999 s. I-
    3819 [25], men særlig vekt på dominanter
       fantasipregede og fremtredende ord, jf. R-813/99
        (PAPETERIES DE L’ATLANTIQUE S.A.)
       dominerende ord i kombinerte merker, jf. 2. avd. kj. 6657,
        NIR 2000 s. 95 (METRO fig./METROPOL)
       dominerende figurer i kombinerte merker, jf. R-433/00
        (ARTHUR/ARTHUR) [2002] ETMR 653; 2. avd. kj. 6947
        (TOUJOURS fig./ALWAYS)
       svake merkeelementer, R-499/99 (CAMOMILA INTEA fig.)

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett      117
OHIM R-813/99 (PAPETERIES) ←




         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   118
NIR 2000 s. 95 (METRO) ←




       Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   119
R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) ←




        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   120
2. avd. kj. 6947 (TOUJOURS) ←




         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   121
R-499/99 (CAMOMILA INTEA)




        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   122
         Kjennetegnslikheten (forts.)
   Visuell likhet, jf. OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK
    fig./FUNK fig.)
   Fonetisk likhet, jf. 2. avd. kj. 6680 (BRUMLE/DUMLE)
    og 2. avd. kj. 6864 (ELANIQ/ELANCYL)
   Begrepsmessig innhold
       hvilke begrep formidler merkene? jf. 2. avd. kj. 6958 (IMETEC
        fig./AMETEK) og 2. avd. kj. 6951 (POWERMAN/MAN)
       begrepsmessig likhet, jf. OHIM R-616/99 (PRIVATE
        PLEASURES / SECRET PLEASURES) og 2. avd. kj. 6901
        (ELLE-MELLE/ELLE)
       beslektede begreper, jf. OHIM R-109/99 (SUNSET/SUNRISE)

                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   123
OHIM Opp. div. 151/99
 (JUNK/FUNK) ←




     Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   124
        Kjennetegnslikheten (forts.)
   Begrepsmessig innhold (forts.)
       betydningen av begrepsmessig ulikhet, jf. OHIM Opp. div.
        151/99 (JUNK fig. / FUNK fig.) og 2. avd. kj. 6777, NIR 1999
        s. 732 (GAIO/GAIA)
   Helhetsvurdering, men likhet i ett aspekt kan være nok
       begrepsmessig likhet, jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml. 1997 s. I-
        6191; 2. avd. kj. 6901 (ELLE-MELLE/ELLE)
       fonetisk likhet, jf. C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml. 1999 s. I-3819
        (premiss 28); 2. avd. kj. 6680 (BRUMLE/DUMLE)
       det må foretas en konkret vurdering av likhetens betydning for de
        varer det gjelder, jf. R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) [2002]
        ETMR 653
                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett     125
      Kjennetegnslikheten (forts.)
   Merker som tar opp i seg et annet merke, jf. 2.
    avd. kj. 6867, NIR 2000 s. 285 (ISOMAX/
    MAX); 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95
    (METRO/METROPOL); 2. avd. kj. 7045,
    NIR 2001 s. 452 (CIR/CIRRUS)




                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   126
    Kodakregelen (vml. § 6 annet ledd)
   Kodakregelens formål, jf. OHIM R-802/99 (DUPLO)
   «selv om de ikke gjelder varer av samme eller lignende
    slag»
       vareslagslikhet ikke et vilkår, men likheten har betydning, jf.
        R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR
        705
       gjelder også likeartede varer, jf. C-292/00 DAVIDOFF
       bare betydning for vareslagslikheten? jf. 2. avd. kj. 6823, NIR
        2001 s. 284 (McMOON/McDONALD’S)



                         Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett     127
              Kodakregelen (forts.)
   «velkjent og har ... anseelse» («has a reputation»)
       varemerket må være kjent, men behøver ikke være kjent for
        kvalitet, eksklusivitet e.l., jf. C-375/97 CHEVY, Sml. 1999 s.
        I-5421; R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002]
        ETMR 705
       varemerkets image kan ha betydning for vurderingen av om
        det er utsatt for skade, jf. R-283/99
        (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705
   «her i riket» («in the Member State»), jf. C-375/97
    CHEVY, Sml. 1999 s. I-5421

                        Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett     128
           Kodakregelen (forts.)
   «urimelig utnyttelse» («unfair advantage of»), jf.
    C-375/97 CHEVY, Sml. 1999 s. I-5421; R-
    283/99 (HOLLYWOOD/ HOLLYWOOD)
    [2002] ETMR 705
   «forringelse av … anseelse» («detrimental to»), jf.
    OHIM R-802/99 (DUPLO); R-283/99
    (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002]
    ETMR 705

                   Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   129

				
DOCUMENT INFO
Shared By:
Categories:
Tags:
Stats:
views:59
posted:11/17/2011
language:Norwegian
pages:129